Bjarne Buset

Bjarne Buset

informasjonssjef i Gyldendal Norsk Forlag

Framtidens bibliotek

Hvordan ser framtidens bibliotek ut, hva slags system skal man ha for utlån av e-bøker, og hvilken inflytelse får det på forlag og bokhandlere? Gyldendal har nettopp inngått den første forlagsavtalen med Biblioteksentralen for utlån av e-bøker på folkebibliotek.

Bibliotek med dataskjermer i stedet for bøker

Framtidens bibliotek? (Foto: Mosman library)

Aftenposten skrev i forrige uke om framtidens bibliotek, der du vil kunne låne e-bøker hjemme fra sofakroken. Bakgrunnen for saken var at Gyldendal nettopp har inngått den første forlagsavtalen med Biblioteksentralen for utlån av e-bøker på folkebibliotek. Modellen for utlån er den såkalte eksemplarmodellen, som etterligner papirbokverdenen slik at en e-boklisens kan bare lånes ut til en låner av gangen.

Ikke særlig radikalt vil noen mene, mens andre syns at dette foreløpig rocker mer enn nok ved tilvante måter å kjøpe, låne og tilegne seg bøker på. Hvorfor må det være kø i et digitalt bibliotek, skal det settes begrensninger på levetiden til en e-boklisens, og hva med fjernlån fra Oslo til Alta? Avtalen mellom Gyldendal og BS er inngått som en prøveordning, og samsvarer godt med de prinsippene som er formulert av Norsk Biblioteksforenings utvalg for e-bøker har kommet fram til, o gsom allerede diskuteres livlig på sidene til e-lånsprosjektet i Buskerud. Saken ble også nylig omtalt hos Bok og Bibliotek.

Modellen er utbredt og velprøvd gjennom en årrekke i USA og Storbritannia, men etter at Amazon nylig inngikk avtale med 11.000 amerikanske folkebibliotek om å låne ut også via Kindle, vil nok temperaturen øke både på utlån og debatt der borte også. I denne artikkelen fra New York Times kan man blant annet lese at e-bokutlånet har økt med 67 % hittil i år allerede før Kindle kom på banen, at to av de seks store forlagene fortsatt holder e-bøkene tilbake fra bibliotek, og at et tredje, HarperCollins, har satt en levetidsgrense på e-boklisenser på 26 utlån.

I Sverige har man lenge hatt en ordning uten kø på e-bøker i biblioteket, uten at det har skapt opprør. Men etter hvert som lesningen på skjerm skyter fart (se grafikk på svensk utvikling under), oppdages også problematiske sider ved dette, for eksempel at bibliotekene mister kontroll på budsjettene sine. Bransjebladet Svensk bokandel hadde tidligere i år en bred gjennomgang av saken under tittelen «Gratis är dyrt». Der sier Mikael Petrén, sjef for den virtuelle enheten ved Stockholms stadsbibliotek, blant annet: «Elib-modellen fungerar överhuvud­taget inte längre. Det handlar inte bara om skenande kostnader utan också om att förlagen väljer vilka titlar man släpper för utlån.»

Så her fins det som sagt nok av temaer å diskutere: Hvorfor må det være kø, hvem skal betale, fører mer utlån til mer salg eller omvendt, og ikke minst hva med det lokale biblioteket hvis alt havner i en sentral database? Si gjerne din mening i kommentarspalten under.

Utvikling av e-bokutlån i Sverige 2009-2010

Utvikling av salg og utlån av e-bøker fra Elib i Sverige (kilde: Svenska innehållstjänster...)

 

En del interessant stoff om situasjonen i Sverige fins også i rapporten Svenska innehållstjänster i den digitala ekonomin.

5 294 kommentarer om “Framtidens bibliotek

  1. Mulige modeller som hensyntar budsjett er et sentralt magasin for epublikasjoner der alle samarbeidene organiasjoner samler sine lisenser og låner ut disse etter eksemplarmodellen.
    Om en vil så kan en kombinere med progressiv kompensasjon der låner har en frilåns periode også om det er knapphet må betale når lånetiden går utover en viss tid?
    Noen tanker…

    • [url=http://buyviagragenericviagrarth.com/]buy viagra[/url] [url=http://viagraonlinewithoutprescriptionbyy.com/]buy viagra online[/url] [url=http://cialisonlinegenericcialisisj.com/]generic cialis online[/url] [url=http://ordercialisonlinecialisybi.com/]online cialis[/url] [url=http://cialisonlinesya.com/]cialis online[/url] [url=http://cialispriceschu.com/]cialis price[/url] [url=http://viagraonlineahc.com/]viagra[/url] [url=http://cheapviagrabfh.com/]viagra[/url] [url=http://genericcialisvkq.com/]cialis[/url] [url=http://cheapcialisaun.com/]cheap cialis[/url]

    • [url=http://cialisonlinegenericcialiseth.com/]generic cialis[/url] [url=http://cialisgenericpricekty.com/]cialis[/url] [url=http://ordercialisonlinecialishkh.com/]buy cialis[/url] [url=http://buygenericcialistkg.com/]buy cialis[/url] [url=http://cheapgenericcialisdhk.com/]generic cialis[/url] [url=http://buycialisonlinecheapdhk.com/]buy cialis[/url] [url=http://cialis20mgcialisdailydfh.com/]cialis 20mg[/url] [url=http://buycialisonlinegenericdfh.com/]generic cialis[/url] [url=http://cialispricecheapcialisefh.com/]cialis[/url] [url=http://cialisreviewscialisprofessionalghk.com/]cialis professional[/url]

    • [url=http://buyviagragenericviagrarth.com/]buy viagra[/url] [url=http://viagraonlinewithoutprescriptionbyy.com/]viagra online without prescription[/url] [url=http://cialisonlinegenericcialisisj.com/]generic cialis online[/url] [url=http://ordercialisonlinecialisybi.com/]order cialis[/url] [url=http://viagraonlinewithoutprescriptioneu.com/]buy viagra online[/url] [url=http://orderviagraaoviagrasamples.com/]viagra[/url] [url=http://genericcialispricevsfl.com/]cialis price[/url] [url=http://viagraonlinewithoutprescriptionfu.com/]buy viagra online[/url] [url=http://www.genericviagrajbviagraonline.com/]generic viagra[/url] [url=http://www.viagraonlinefbwithoutprescription.com/]viagra online[/url] [url=http://www.viagragenericalviagraprice.com/]viagra[/url]

    • [url=http://genericcialispricekli.com/]generic cialis[/url] [url=http://cialis20mgdailysry.com/]cialis 20mg[/url] [url=http://cialisgenericpricestb.com/]cialis price[/url] [url=http://genericcialispricegni.com/]cialis price[/url] [url=http://cialisonlinepillsgks.com/]cialis pills[/url] [url=http://cheapcialisgenericsyb.com/]cialis[/url] [url=http://cheapviagrapriceldy.com/]cheap viagra[/url] [url=http://viagraonlinewithoutprescriptionuvj.com/]viagra[/url] [url=http://genericviagraonlinejvr.com/]viagra[/url] [url=http://cheapviagrapillsviv.com/]cheap viagra[/url] [url=http://buyviagraonlinertv.com/]viagra[/url]

    • [url=http://viagrasamplescheapgenericviagraerh.com/#eyjj]viagra online no prescription[/url] ,[url=http://onlineviagraviagragenericenb.com/#anat]online pharmacy viagra[/url] ,[url=http://viagrapricebuycheapviagraer.com/#nrje]low price viagra[/url] ,[url=http://genericviagraonlinenaturalviagrajae.com/#ddrm]viagra online no prescription[/url] ,[url=http://discountviagrapurchaseviagraren.com/#yfdk]purchase female viagra[/url] ,[url=http://buygenericcialiscialisprofessionaleafb.com/#plnj]cialis professional uk[/url] ,[url=http://cheapgenericcialiscialis20mgeaj.com/#xpjl]cialis 100mg[/url] ,[url=http://cialisdailybuycheapcialisaatn.com/#ugzu]cialis daily[/url]

    • [url=http://buyviagragenericviagranrf.com/#hvdp]viagra[/url] ,[url=http://viagraonlinecheapviagradny.com/#lhvw]viagra[/url] ,[url=http://buyviagraonlineorderviagrandv.com/#imfw]buy viagra[/url] ,[url=http://viagraforwomenfemaleviagrantc.com/#luij]generic female viagra[/url] ,[url=http://orderviagraonlinebuygenericviagrazyj.com/#qwru]buy viagra uk[/url] ,[url=http://cialisonlinegenericcialiszbh.com/#abzu]cialis original buy online[/url] ,[url=http://cialispricebuycialisonlinezhj.com/#cqfi]buy cheap cialis[/url] ,[url=http://cheapcialiscialisgenericzvb.com/#dmti]cheap generic cialis[/url],[url=http://ordercialisonlinecialisnjzs.com/#yjgz]cialis online pharmacy[/url] ,[url=http://cialistadalafilcialisreviewszbh.com/#dulj]cialis tadalafil 5mg once a day[/url]

    • [url=http://genericviagraonlinearhhy.com/]viagra[/url],[url=http://viagrapricebuycheapviagraarhfy.com/]viagra price[/url],[url=http://onlineviagraviagragenericaergy.com/]order generic viagra[/url],[url=http://viagrawithoutprescriptionbuyviagrafgay.com/]herbal viagra[/url],[url=http://genericviagraviagraonlinearehy.com/]viagra[/url],[url=http://cialisdailybuycheapcialisfgrhy.com/]cialis[/url],[url=http://cialis20mgcialisonlineaergy.com/]cialis price[/url],[url=http://cialisreviewscialisprofessionalatjgy.com/]buy generic cialis online[/url],[url=http://onlinecialisgenericcialisstrhy.com/]online cialis[/url],[url=http://cheapcialiscialisgenerictjwsy.com/]cheap cialis[/url],

    • [url=http://buypropeciagenericpropeciatrc.com/]generic propecia[/url],[url=http://propeciaonlinecheappropeciayce.com/]cheap propecia[/url],[url=http://propeciaonlinewithoutprescriptionst.com/]generic propecia[/url],[url=http://orderpropeciaonlinepropeciacyc.com/]buy propecia[/url],[url=http://propeciagenericpropeciapricest.com/]propecia[/url],[url=http://onlineaccutaneaccutanebuythc.com/]accutane buy[/url],[url=http://buyingaccutaneaccutanegenerictrc.com/]buying accutane[/url],[url=http://accutaneonlinegenericaccutanejat.com/]accutane prescription[/url],[url=http://accutanepriceaccutanecostrgd.com/]accutane price[/url],[url=http://cheapaccutanebuyaccutanerht.com/]accutane[/url],

  2. Merker straks at jeg har lav kompetanse om forskjellige modeller for e-utlån. Tar gjerne tips og pekere til utdypninger av dette.

  3. Et spennende spørsmål er om lånerne fortsatt vil benytte sitt lokale bibliotek, eller om man vil shoppe omkring for å finne et bibliotek som har den aktuelle boka «inne». I såfall er ikke en søketjeneste ala Kelkoo langt unna.
    Det viktigste nå, tror jeg, er i hvert fall at bibliotekene kommer i gang med slikt utlån. Mange private aktører står klare til å rykke inn for å tilby tjenester bassert på Spotifymodellen, hvor man mot et lite gebyr kan lese det man ønsker når man ønsker, helt uten å stå i kø. Det vil hverken være heldig for forlag, forfattere eller bibliotek.

  4. Til spørsmålet om bruk av lokalt og fysisk bibliotek, så svarte jo Aftenpostens «fire på biblioteket» nokså unisont at de fortsatt ville ønske seg til sitt lokale bibliotek, e-bøker eller ikke.

  5. Jeg (bibliotekar) synes det er rart å stå i kø for en e-bok, men det kan hende lånerene synes det er greit, på lik linje med å stå i kø for en bok. Det er på en måte slik biblioteket alltid har vært! Utlånt… reservere?

  6. Jeg tenker mye på bibliotek og ebøker og en konklusjon jeg har kommet til er at vi må starte med det vi kjenner. Det er klart at eksemplar-tankegangen ikke utnytter ebokens potensiale, men det er en kjent størrelse både for bibliotekets ansatte og bibliotekets målgrupper. Etterhvert som vi får erfaring med ebøker i bibliotek tror jeg nye praksiser og metoder vil utkrystallisere seg. For at dette skal skje må det være en åpenhet i bokbransjen for utprøving og nye tanker. Det blir nok tatt initiativ til mange små formidlings- og utlånsmodell-prosjekt rundt om i landet når vi har fått basisen på plass.

    Jeg tror formidling er den største utfordringen når det gjelder ebøker i bibliotek. Plutselig skal jeg som bibliotekansatt stå og formidle noe som i utgangspunktet er usynlig. En størrelse jeg ikke kan fysisk overlevere til en nysgjerrig leser. Hvordan skal vi utvikle formidlingsarbeidet i det fysiske biblioteket slik at ebøker får en plass også der?

    Vi i bibliotekene blir det første stedet det eboklesende publikum kan gå og spørre ansikt til ansikt om alt rundt eboklesing. Jeg spår at vi de første månedene, for ikke å si årene, må takle mange frustrerte lesere og deres problemer med DRM, leseplater og formater. Dette vil kreve en stor faglig oppdatering hos bibliotekansatte som igjen vil komme forlag og forfattere til gode i form av kunnskapsrike kunder og kanskje mindre press på brukerstøtte hos bokskya og nettbokhandlene.

    Biblioteket som institusjon og fysisk møteplass vil bestå og videreutvikle seg i takt med samfunnet. Idag er interessen for ebøker hos det store boklesende publikum minimal, dette vil endre seg med tiden, men jeg har gått fra å tro på en snarlig utfasing av papirbøker til en mer langsiktig holdning. Ebøker vil være en nisje i lang tid framover, og vi har god tid til å prøve ut både utlånsmodeller og formidling.

  7. Universitetsbibliotekene har ti års forsprang i utviklingen når det gjelder elektronisk distribusjon av artikler og (etterhvert e-bøker) sammenlignet med folkebibliotek og forlag. Kanskje en kan lære av det?

    Da jeg som student for ti år siden forsøkte å lese e-bøker og e-artikler på universitetsnettet, var det håpløst pludrete. For å lese en e-bok måtte jeg installere et nettleserplugin for et forlag et annet plugin. Var jeg på lesesalen måtte jeg ha systemadministratorrettigheter for å lese in e-bok. Pluginene fungerte i noen av nettleserne og ikke på operativsystemet jeg hadde hjemme, og jeg kunne ikke ta notater fra boksidene på grunn av kopisperrebegrensning lagt inn. Det virket som piratkopieringsfrykt hadde ført til at det hadde blitt lagt inn så mange begresninger i e-utlånet at tjenesten var gjort ubrukbar for lovlydige brukere.

    Da jeg meldte meg opp i et etterutdanningskurs i år var alt mye enklere. Nesten alt biblioteket hadde lisens på var nedlastbart som PDF-filer som kunne legges over på lesebrettet mitt. Kopisperrene som tidligere hadde gjort e-bøkene ulesbare på de fleste dingsene jeg kunne tenkt å lese dem på var vekk.

  8. Jeg vet ikke om dere forlagsfolk følger den interne diskusjonen på epostlista BibliotekNorge, men der er det lettere opphisset stemning over at i prøveprosjektperioden er det snakk om å kjøpe bøker/lisenser med en varighet på tre år med opsjon på å fornye. Dette er ikke en modell bibliotekarer er komfortable med, spesielt siden det på den annen side insisteres på eksemplartankegang på utlånssiden. Jeg tror ikke mange bibliotek vil gå inn på en modell der bøkene har «utløpsdato». Kan noen oppklare prismodellen og fornyingsmodellen?

    Jeg tenker at for at dette skal fungere må prisnivået betraktelig ned i forhold til papirbøker som vi jo har tilgang til i bokens levetid. Her snakker vi også om et bevaringsperspektiv, bredde og den lange halen, som bibliotekene har hatt som en svært viktig del av sin misjon /forretningsmodell. Å betale ekstra for å ivareta denne funksjonen tror jeg blir problematisk i forhold til både bibliotekarer og folkevalgte som skal stille ressursene til disposisjon for innkjøp.

    Vi har sett hvordan den amerikanske biblioteksektoren unisont motsatte seg forlaget Harper Collins´ forsøk på å begrense eboklisensens levetid til 26 utlån. Jeg håper inderlig at vi ikke får lignende konflikter her i landet. Vi har mange felles interessefelt som vi bør fokusere på. Formidling, spredning av norsk litteratur og ikke minst et håp om at boken, uansett format, finner sine lesere.

  9. Til Thomas B:
    At forlag og bibliotek har felles interesser, er jeg hjertens enig i, det er derfor vi går inn på en prøveavtale, for å komme i gang og gjøre erfaringer. Det er så mange nye og usikre momenter her at hvis avtalene skulle hugges i stein og binde oss for all framtid, ville vi neppe kommet i gang nå.

    Et sikkert tegn på det ser vi i uklarhetene i den engelske situasjonen. Der er det ikke bare slik at HarperCollins har begrenset levetiden på bøkene, i det siste har de rett og slett sluttet å levere, sammen med flere av de andre store forlagene, ref. artikkel i The Bookseller (http://www.thebookseller.com/news/librarians-fear-over-digital-stalemate.html#.TogKY33t1kY.twitter): «Hachette, Simon & Schuster, Pan Macmillan and Faber are among the publishers still not offering their titles for e-book lending, a year after the Publishers Association set out an agreed baseline position on e-book lending aimed at helping shape the negotiations with libraries and library suppliers. HarperCollins, which did previously supply e-books, had mooted a controversial limited loans per purchase policy, but ceased supplying at the end of April.»

    Når vi har ønsket å utforske dette i en prøveperiode for så å evaluere resultatene og reforhandle avtalen, handler ikke det om å sette en «utløpsdato» for bøkene, men å gi seg tid til å skaffe erfaringer og muligheter til å utforme en avtale som er så god som mulig for alle parter.

    Likevel er det klart at spørsmålet om levetiden for en lisens er et av de usikre punktene i overgangen fra papir til digitalt. Undertegnedes filosofi i forhold til dette er svært enkel: Balansen mellom kommersielt salg og biblioteksutlån bør være omtrent den samme i en digital som i en analog verden. Og derfor bør en e-boklisens «tåle» omtrent like mange utlån som en papirbok. Om dette vet jeg i skrivende stund for lite. Jeg hører noen bibliotekarer si at en papirbok i snitt må erstattes etter x antall utlån, mens andre sier at det nesten ikke skjer. Dette og mer til må det gå an å skaffe seg fakta om før modellene støpes fast.

  10. Eg tykkjer Thomas Brevik kommenterer veldig godt, og skal ikkje gjenta noko av det. Eg vil derimot seie noko om dette med slitasje og lengd på lisensen. Eg har dei siste 3 åra vori ansvarleg for å byggje eit nytt bibliotek på Bryne i Time kommune. Då har vi gått gjennom boksamlinga mange gonger med ny merking, påsetjing av RFID-brikke for utlån/alarm, lemping i kasser, ut av kasser – det meste. Vi har òg kassert MYKJE uaktuelt. Samstundes held eg eit vaki auga med samlingspleien elles, eg sit i skranken og fylgjer med på kva som skjer i praksis. På bakgrunn av dette vil eg koma med nokre påstandar!

    99% av kassering i eit folkebibliotek skjer p.g.a. uaktualitet kombinert plassmangel. Bøkene går ut på dato på den måten at forfattarskapen ikkje er aktuell lenger, vi kvittar oss med 3.-4.-5.-eksemplar av bøker som var populære for 5-10 år sidan (no nærmar Berlinerpoplane seg den statusen). Den siste prosenten handlar om utslitne media. Då skriv eg media, av di brorparten av dette handlar om filmar og lydbøker. Snakkar vi om skjønnlitterære bøker for vaksne og sakprosabøker i same format (biografiar m.m.) er det knapt slitasje i det heile. Når det gjeld bøker som blir utslitne handlar det fyrst og fremst om mjukpermbøker for barn og unge.

    Dette er røynsler som eg trur dei aller, aller fleste i folkebibliotek deler. Det er difor bibliotekarar reagerer såpass sterkt på at det skal vera utlaupsdato på ebøker dersom vi betaler same pris som forbrukarane.

    Legg merke til vilkåret i avsnittet over. Det eg har skjøna så langt av BS sine kryptiske meldingar om avtalen med GNF, er at biblioteka skal betale fullpris ved innkjøp og så ein ny pris (backlist?) for å ha tilgang etter 2 eller 3 år. For oss blir det å betale boka to gonger. Uinteressant. Punktum.

    Likevel skal vi vera opne for å sjå på økonomiske verkemiddel. Til dømes: på papirbøker får vi 20% rabatt. Kommunale bibliotek får òg refundert mva. Dersom e-bøkene til privatmarknaden kostar 300 kr inkl.mva. snakkar vi altså om at eit bibliotek, om ein kopierer papirsystemet, betaler kr 192. Då snakkar vi om at det er eit prutningsmonn. Vi skal ikkje betale meir enn forbrukaren, men bibliotekrabatt på e-bøker er ikkje eit prinsipp, tenkjer eg. Og eg er òg open for å diskutere pris med eller utan mva. Men ein modell – SÆRLEG på prøvebasis – som seier at vi kan miste tilgangen etter berre 3 år – er ikkje akseptabel.

  11. » Balansen mellom kommersielt salg og biblioteksutlån bør være omtrent den samme i en digital som i en analog verden.»

    Om dette skal stemme så må de andre rammevilkårene også være mer eller mindre de samme. Det tror jeg ikke de er i det regimet prøveprosjektet setter opp.

    Det er mange ting vi har vanskelig for å dokumentere. En ting er pbokas levetid i biblioteket, en annen verdien av leserrekrutteringen, lesestimuleringen og markedsføringen av norske forlag og forfattere bibliotekene står for hver dag. OM bibliotekene går inn på prøveprosjektet får forlag og forfattere en gratis kanal for markedsføring, leserverving og teknisk støtte til alle med leseapparater. Kan vi få en vurdering av den verdien samtidig med at vi ser på pbokas levetid?

    Folkebibliotek er til for kommunens innbyggere. Vi må ha all lojalitet rettet mot å gi et så godt tilbud som mulig. Å gå inn på et prøveprosjekt, investere i kompetanse, tekniske løsninger og innkjøp av lisenser med begrenset levetid virker som en forvaltning det kan stilles spørsmålstegn ved. Kan vi i det minste få noen signaler eller intensjonsavtaler om hvordan det skal se ut om to eller tre år?

    Med papirbøker har det opp gjennom tidene blitt etablert en balanse mellom aktørene. Vi har rabattordninger og en gjensidig forståelse mellom leser, bibliotekar, forfatter og forlag. Med ebøker ser det ut til at denne gjensidige forståelsen er borte. Forlagene sitter med initiativet i denne saken. Det er svært lite vi i bibliotek kan gjøre uten at forlagene spiller med. Leserne har absolutt ingenting de skulle ha sagt i den situasjonen vi er i idag. (unntatt å komme inn på biblioteket og spørre etter ebøker, noe som skjer et par ganger i måneden her i Lindås) Dette fører til en ubalanse mellom partene som jeg tror skader oss alle. Hvorfor kan vi ikke snakke mer og lenger sammen og forhåpentligvis komme til en bedre forståelse?

    Jeg vil flagge umiddelbart at jeg mener et regime for ebøker der eksemplartankegangen står sentral også må ha samme vilkår som pboken. Noen vesentlige vilkår er rabatt, varighet og forvaltningsrett.

    At vi kan få nye forretningsmodeller i tillegg til den eksisterende ser jeg som positivt. F.eks. Begrensede lisenser for populære titler, med fornyingsmuligheter etc. Men det viktige er at vi får en åpenhet og ryddighet rundt vilkårene som alle, lesere, bibliotekarer, forfattere og forlagsfolk forstår og slutter seg til. Slik det er med pbøker idag.

  12. «Utlån» av e-bøker er en selvmotsigelse, det er så langt ikke noe samfunnsmessig behov for utlån av e-bøker, kopibeskyttelse er i realiteten en avspillingssperre (og fungerer bare dersom brukeren ikke har kontroll over avspillingsutstyret), og utlån av e-bøker innebærer i praksis en subsidiering av både forlag, forfatter og utstyrsleverandør. Hvem som helst kan i realiteten utgi en e-bok, hvilke kriterier skal ligge til grunn for hva bibliotekene skal kjøpe inn?

    Jeg har utdypet disse tankene noe på http://piratepad.net/36nY08D27V

    http://piratepad.net/36nY08D27V

  13. Til Thomas og Vidar:
    Takk for gode og vektige innlegg. Jeg ser poenget om forholdet mellom pris og varighet på lisensen, som før sagt er det tenkelig at noe bør justeres, jeg tar en prat med BS om det til uka.
    Ellers virker det ikke som vi er særlig uenige. Jeg tror Thomas ser for mørkt på det hvis du tror den gjensidige forståelsen mellom aktørene er borte med e-bok, jeg tror det bare handler om at mye tross alt er veldig nytt her og derfor er det mye usikkerhet.

  14. Jeg håper du har rett i at det er usikkerhet som er årsaken til at jeg føler at vi ikke her helt på nett om ebøker Bjarne. Glad for at du tar dette opp med Biblioteksentralen. Bare så det er sagt. Jeg er veldig positiv til at dere har klart å fremforhandle en avtale og at vi endelig kan komme igang med praktisk bruk slik at vi får erfaring og dermed grunnlag for videre diskusjoner.

    Framveksten av en gjensidig forståelse kommer vel nettopp med erfaring og praktisk bruk. Så dette vil vi ha igang så fort som mulig.

  15. Thomas B skreiv: «At vi kan få nye forretningsmodeller i tillegg til den eksisterende ser jeg som positivt. F.eks. Begrensede lisenser for populære titler, med fornyingsmuligheter etc. »

    Jeg hørte direktøren for verdens største e-bokleverendør til bibliotek (før Amazon nå?), det US-amerikanske OverDrive, i fjor. Han gikk sa at de tilbyr «begge modellene når det gjelder salg og spredning av e-bøker: Lisensmodellen, som de kaller ”One copy – one user,” er mest utbredt, men de tilbyr parallelt ”Max Access”, som flere bibliotek bruker når det gjelder smale titler, der det er viktig å ha boka tilgjengelig til enhver tid, men uten å fylle hyllene med papir».
    http://bit.ly/p78rTO

      • Thus are you waiting for? Mainly because these loans usually have higher interest rates. Individuals of United Kingdom are eligible for payday loans UK. You just need to fill a simple application form with have to have some personal details to be filled such as name, email id, bank account details, address, contact number, employment details et cetera. Payday Uk , (o3C3, [url=http://rapidukloansonline.co.uk/ ]internet payday loans [/url] i8H18

  16. A shuttle going for additional details on Liverpool passes across going to be the village all 20 minutesPDA allowing you to have a wi-fi card can be connected for additional details on going to be the Internet

    • jag tyckte linajstreld var larvig. he4rmningen luktade (ff6rfattar)avundsjuka pe5 ett obehagligt/onf6digt se4tt. typisk manlig one upmanship. det hade varit mer f6vertygande om linajstreld framff6rt kritiken utan att samtidigt gf6ra sig lustig f6ver ff6rfattaren. enligt mottot: he5rd i sak, mjuk i ton. / janne

  17. and effects analysis We also bring to the table enter into language interpretation There were a multi function wedding couple regarding tiny towers providing some one a multi function hanging suspension bridge between,a multi function position above the bed to it

    • Ser ut som att det e4r Blomsterspre5ket som ve4ckt me5nga tankar hos dig. Jag har prcies le4st ut den nu pe5 morgonen och tyckte den var en av de be4ttre som jag le4st i e5r. Ve4ckte me5nga tankar, och se5 lite jag kan om blommor! Gillar oxe5 att le4sa tidningar :-)

    • Jeg liker spesielt godt fakelrgattene – og bokhylla. Skulle ogse5 gjerne hatt en slik inspirasjonstavle – jeg fe5r tenke litt pe5 om det er plass til det et sted. Jeg er forresten veldig fornf8yd med kjf8pene fra butikken din forrige uke. Det ene fuglekortet er allerede i glass og ramme, klar for e5 bli hengt pe5 veggen i stua. Gleder meg ogse5 til e5 lese reportasjen i Rom 123.

    • As expected high resolution videotape quality includes much memory, that?s why it presents superior quality. [url=http://pozyczkibezbiku.net.pl/]chwilówki[/url]