Bjarne Buset

Bjarne Buset

informasjonssjef i Gyldendal Norsk Forlag

Framtidens bibliotek

Hvordan ser framtidens bibliotek ut, hva slags system skal man ha for utlån av e-bøker, og hvilken inflytelse får det på forlag og bokhandlere? Gyldendal har nettopp inngått den første forlagsavtalen med Biblioteksentralen for utlån av e-bøker på folkebibliotek.

Bibliotek med dataskjermer i stedet for bøker

Framtidens bibliotek? (Foto: Mosman library)

Aftenposten skrev i forrige uke om framtidens bibliotek, der du vil kunne låne e-bøker hjemme fra sofakroken. Bakgrunnen for saken var at Gyldendal nettopp har inngått den første forlagsavtalen med Biblioteksentralen for utlån av e-bøker på folkebibliotek. Modellen for utlån er den såkalte eksemplarmodellen, som etterligner papirbokverdenen slik at en e-boklisens kan bare lånes ut til en låner av gangen.

Ikke særlig radikalt vil noen mene, mens andre syns at dette foreløpig rocker mer enn nok ved tilvante måter å kjøpe, låne og tilegne seg bøker på. Hvorfor må det være kø i et digitalt bibliotek, skal det settes begrensninger på levetiden til en e-boklisens, og hva med fjernlån fra Oslo til Alta? Avtalen mellom Gyldendal og BS er inngått som en prøveordning, og samsvarer godt med de prinsippene som er formulert av Norsk Biblioteksforenings utvalg for e-bøker har kommet fram til, o gsom allerede diskuteres livlig på sidene til e-lånsprosjektet i Buskerud. Saken ble også nylig omtalt hos Bok og Bibliotek.

Modellen er utbredt og velprøvd gjennom en årrekke i USA og Storbritannia, men etter at Amazon nylig inngikk avtale med 11.000 amerikanske folkebibliotek om å låne ut også via Kindle, vil nok temperaturen øke både på utlån og debatt der borte også. I denne artikkelen fra New York Times kan man blant annet lese at e-bokutlånet har økt med 67 % hittil i år allerede før Kindle kom på banen, at to av de seks store forlagene fortsatt holder e-bøkene tilbake fra bibliotek, og at et tredje, HarperCollins, har satt en levetidsgrense på e-boklisenser på 26 utlån.

I Sverige har man lenge hatt en ordning uten kø på e-bøker i biblioteket, uten at det har skapt opprør. Men etter hvert som lesningen på skjerm skyter fart (se grafikk på svensk utvikling under), oppdages også problematiske sider ved dette, for eksempel at bibliotekene mister kontroll på budsjettene sine. Bransjebladet Svensk bokandel hadde tidligere i år en bred gjennomgang av saken under tittelen «Gratis är dyrt». Der sier Mikael Petrén, sjef for den virtuelle enheten ved Stockholms stadsbibliotek, blant annet: «Elib-modellen fungerar överhuvud­taget inte längre. Det handlar inte bara om skenande kostnader utan också om att förlagen väljer vilka titlar man släpper för utlån.»

Så her fins det som sagt nok av temaer å diskutere: Hvorfor må det være kø, hvem skal betale, fører mer utlån til mer salg eller omvendt, og ikke minst hva med det lokale biblioteket hvis alt havner i en sentral database? Si gjerne din mening i kommentarspalten under.

Utvikling av e-bokutlån i Sverige 2009-2010

Utvikling av salg og utlån av e-bøker fra Elib i Sverige (kilde: Svenska innehållstjänster...)

 

En del interessant stoff om situasjonen i Sverige fins også i rapporten Svenska innehållstjänster i den digitala ekonomin.